Melkeallergi og relaterte lidelser

I den medisinske ordboken på nettet defineres allergi på følgende måte:

Allergi – en overfølsom tilstand som forårsakes ved at man utsettes for et spesielt allergen. Blir man utsatt for det spesielle allergenet igjen, vil det forandre kroppens evne til å reagere.

Siden ordet allergi er nokså lite spesifikt, tror jeg det er bedre å bruke ordet som er anbefalt, nemlig overfølsomhet. Dette vil passe sammen med den medisinske modellen vi vil diskutere. Vi leser videre i ordboken:

Overfølsomhet – en tilstand av endret reaksjonsevne hvor kroppen reagerer med en overdreven immun-respons ovenfor hva den oppfatter som en fremmed substans. 

Av dette forstår vi at allergi er en overdreven immun-reaksjon ovenfor noe som vanligvis er uskyldig i seg selv, men som kroppen reagerer kraftig på fordi den oppfatter det som en trussel.

Den opprinnelige hensikten med immunforsvaret var å bekjempe fremmede substanser som kroppen blir utsatt for. Disse substansene blir ikke gjenkjent som kroppens egne, men som fremmede elementer som ikke bør være der og derfor må utskilles. De har protein-sammensetninger som kroppen ikke anerkjenner som sine egen. Dermed blir de fremmede substansene angrepet, ødelagt, nøytralisert eller utrenset. Som en følge av denne «kampen» opplever kroppen endringer i form at feber, svettetokter, svakhet og kløe i forsøket på å bli kvitt inntrengeren. En del av et sunt immunforsvar er evnen til å danne antistoffer som kan bekjempe fremmede antigen og også å gjenkjenne kroppens egne substanser.  

Ordene antigen og antistoffer er viktige å forstå for å skjønne hva allergi og overfølsomhet betyr. Et antigen er et allergen, og er det kroppen reagerer imot i tilfelle av allergi eller overfølsomhet. Et antistoff er det kroppen bruker for å bekjempe allergenet (antigenet). Det er mange unike proteiner som flyter rundt i kroppen vår. Det er mange typer proteiner i organene våre, i blodet vårt og i kroppsvevet. Kroppens immunforsvar har en fabelaktig evne til å gjenkjenne kroppens «eget». Denne evnen til å gjenkjenne seg selv er svært viktig. Hvis kroppens immunsystem ikke kunne gjenkjenne sitt eget, ville vi alle være døde. Kroppen vår ville avstøte seg selv. Vi ville oppleve en immunkrig rettet mot kroppen selv som til sist ville være dødelig. Dessverre er det tilfeller hvor dette skjer, og vi kaller denne form for allergi en autoimmun sykdom. Vi vil snart komme tilbake til dette.

Noen av de mer alminnelige antistoffer eller allergener som kroppen utsettes for daglig er virus, bakterier, sopp, kjemikalier, forurensning – og selv noen umodne kreft-celler som prøver å finne fotfeste i kroppen. Derfor er det så viktig for kroppen å ha et sterkt og sunt immunsystem. Vi ønsker ikke at kroppen skal reagere på alminnelige ting vi finner rundt oss, slik som støv og pollen, men vi ønsker å reagere på bakterier, virus og kreft. 

Melkeallergi kan vise seg i flere typer allergier: Matvareallergi, bronkial allergi, atopisk allergi, arvelig allergi, og allergi som skyldes bakterier i melken og utarter seg som en bakteriell allergi. Noen vil utvise en type allergi ovenfor melk, mens andre har andre former for symptomer. I noen mennesker er reaksjonen mye mer alvorlig enn hos andre. Generelt vil de fleste mennesker ha det bedre hvis de unngår å drikke animalsk melk – med unntak av morsmelk for spedbarn. 

I følge moderne forskning er allergi ovenfor kumelk den mest vanlige form for matvareallergi hos amerikanske barn. Omkring 2.5 % av barna er allergiske mot proteinet som vi finner i melkeprodukter. Jeg vil tro at dette holder stikk for nesten alle industriland. Melkeprodukter er ikke et spesielt stort allergen-problem for voksne, og de fleste barn vil vokse ut av melkeallergien og utvikle toleranse ovenfor melk omkring skolealderen. Men til tross for å ha sitert regulær medisinsk forsking på dette området, vil jeg legge til at det er mange andre elementer vi trenger å diskutere med hensyn til melk utover melkeintoleranse og symptomer på matvareallergi. 

Symptomer på melke-allergi:
Symptomer på en allergisk reaksjon ovenfor melkeprodukter viser seg vanligvis innen noen få minutter, eller opptil to timer etter inntak av mat som inneholder melkeprodukter. Klassiske symptomer er:

  • Reaksjoner i huden: Elveblest, eksem.
  • Allergiske betennelsestilstander: Kløe, rødhet, rennende øyne.
  • Problemer i fordøyelseskanalen: Kvalme, magesmerter, oppkast, diaré.
  • Luftveis-problemer: Nysing, hoste, rennende nese
  • Angiodema: Oppsvulmede lepper, tunge eller ansikt.

Matvareintoleranse skiller seg fra matvareallergier ved at de ikke involverer immunsystemet. Mennesker som er laktose intolerante mangler enzymet laktase, som bryter ned laktose – et sukker som finnes i melk og melkeprodukter. Som et resultat av dette er laktoseintolerante pasienter ute av stand til å fordøye disse typer mat, og kan erfare symptomer som kvalme, kramper, luft i magen og diaré. Mens laktoseintoleransen kan forårsake ubehagelige reaksjoner, er den ikke livstruende. 

Forskjeller mellom melkeallergi og lactose-intoleranse
Melkeallergi skulle ikke forveksles med laktoseintoleranse. En matvareallergi er en overreaksjon fra immunsystemets side ovenfor en spesiell type matprotein. Når matproteinet innføres kan det bevirke en allergisk reaksjon som kan inkludere en rekke symptomer fra milde symptomer (kløe, elveblest, hevelser osv.) til alvorlige symptomer (problemer med å puste, tapt bevissthet osv.). Matallergi kan i de verste tilfeller ende med døden. Allergi ovenfor kumelk er den mest vanlige allergien blant barn in Amerika. Som sagt er 2.5 % av barna allergiske mot proteinet som vi finner i melkeprodukter. 

Alvorligere reaksjoner ovenfor melk
Ved siden av den mer klassiske form for melkeallergi, samt lactose intoleranse, har vi en annen type sykdommer, kjent som auto-immune sykdommer. Disse kan ha sin rot i en reaksjon ovenfor melk. La oss bruke Diabetes type 1 som et mulig eksempel på denne type sykdommer.

«Autoimmun insulitis kan komme av uregulert oral toleranse ovenfor antigener i kosten kombinert med en forøket betennelsestilstand og «lekk» i tarmveggen i genetisk disponerte individer. For eksempel har bovine insulinet – et protein som finnes i kumelk – blitt sett på som en mulig utløser av den autoimmune reaksjonen som finner sted i Diabetes, type 1. Bovine insulinet kan sensibilisere T-celler i tarmen slik at de senere i livet kan ta del i den autoimmune ødeleggelsen av B-celler som utvinner insulin.» The “Perfect Storm” for Type 1 Diabetes The American Heart Association  2008

Referansen ovenfor viser en ny trend i teorien bak utviklingen av Diabetes, type 1: Betennelse i tarmveggen, svekket styrke i tarmveggen og lav toleranse ovenfor visse matvarer. Det nevnte proteinet «bovine insulin» er navnet på et protein vi finner i kumelk som ligner mye på de insulin-utvinnende celler i menneskekroppen. På denne måten vil en immunreaksjon ovenfor de molekyler som blir innført gjennom kumelken også forårsake en immunrespons ovenfor kroppens egne insulin-utvinnende celler som vi finner i bukspyttkjertelen. Kroppen oppfatter sine egne celler som fremmede på grunn av melkeproteinet. Dette er svært tankevekkende! Fikk du med deg det? Kroppen vil angripe seg selv fordi den er overfølsom ovenfor et molekyl som finnes i melk. 

Etter å ha forsket mer omkring dette emnet har jeg funnet beviser for at spebarn som har fått morsmelk er mindre utsatt for Diabetes, type 1. Det samme gjelder spebarn som har blitt avvendt og i stedet for å bruke kumelk har fått en annen type melk, som for eksempel soya. Vær heller sen enn tidlig med å innføre fast føde. Det viser seg at voksne som har fått morsmelk og har blitt avvent på et senere tidspunkt har mye mindre sjanse for å få Diabetes 1 og 2. 

Så hvor kommer så betennelsestilstanden fra – en betennelsestilstand som forøker “lekk” i tarmveggen – en diagnose som på engelsk kalles «leaky gut»? Når tarmveggen først «lekker» finner melkeproteinet lettere veien inn i blodet før fordøyelsesprosessen er fullført. Det finnes beviser for at betennelsestilstanden kan være svært følsom ovenfor kumelk, mens en annen mulig mekanisme er at det fremkommer en reaksjon til det høye nivå av døde bakterier i melken. Det er altså mange måter melken kan forårsake betennelse på, som endelig leder til «lekk» i tarmveggen. Dette igjen kan forårsake andre lidelser. 

En annen lidelse som synes å ha forbindelse med melk er autisme hos barn. Nylig har noen forfattere foreslått at visse pepider i maten muligvis kan være i stand til å fastslå toksiske effekter på sentralnervesystem-nivå ved å påvirke neurotransmittere. Det er et faktum at en forverring av neurologiske symptomer har blitt rapportert blant autistiske pasienter etter at de har konsumert kumelk og hvete. En studie ble gjennomført for å fastslå virkningen av en melkefri diett (eller andre typer mat som viste seg positive på i en hudtest) hos 36 autistiske pasienter. Etter 8 uker fant forskerne en merkverdig forbedring i oppførselen hos pasientene som hadde vært på den melkefrie dietten. Det ble også funnet høye nivåer av antistoffer mot kasein, lactabumin og beta-lactoglobulin, som alle er melkeproteiner. Verdien av disse antistoffene var bemerkelsesverdig høyere enn i en kontroll-gruppe som besto av 20 friske barn. «Vårt resultat leder oss til å anslå en sammenheng mellom matvareallergier og autisme hos barn, slik som det allerede har blitt foreslått for andre forstyrrelser av sentralnervesystemet.» Food allergy and infantile autism.

Det er blitt foreslått at autisme kan komme av et uregulert immunsystem som igjen forøker betennelsesskapende kjemiske signaler fra de hvite blodlegemene. Man antar at disse kjemikalene (cytokines) kan være ansvarlig for de neurologiske avvik som man finner hos barn med autisme. Når melk blir konsumert, oppstår enten overfølsomhet ovenfor melkeproteinet og/eller man kan reagere på den store mengde bakterier som kommer med melken. Det er tilstrekkelige vitenskapelige beviser til grunn for å prøve en forandring i dietten, og dermed prøve om barnet viser bedring. En annen teori forbinder ikke utelukkende autisme med bruk av melkeprodukter, men også til SIDS (krybbedød), og sykdom relatert til muskel-svakhet. Teorien bygger på at kaseinet i melken med sin morfin/opium-lignende virkning undertrykker den normale overførselen av nerveimpulser mellom nervene og musklene, som leder til neuro-muskulære avvik.   

Med den høye sannsynligheten det er for at melkeprodukter fører til betennelsestilstander – og på grunn av det faktum at man har målt sterkt økende betennelsestilstander hos individer som bruker melkeprodukter, vil det være et fornuftig valg å kutte ut melkeprodukter – og for den saks skyld alle animalske produkter og heller gå over til plantekost. Med andre ord kan den betennelsestilstand som blir forårsaket av melkeprodukter være roten til mange lidelser, inkludert autisme, multiple sclerose (MS), myasthenia gravis, hjerte/kar-sykdommer, diabetes, rheumatoid arthritis og mange andre autoimmun-sykdommer. 

For nybegynnere anbefaler jeg å konsentrere seg om å spise mer frukt, kornprodukter, nøtter og grønnsaker. Som en konsekvens av dette vil man nesten automatisk begynne å bruke mindre animalske produkter. Konsentrer deg mer om å lære hvordan du kan lage god mat basert på plante-produkter, og om å legge gode produkter til ditt kosthold, enn om at du skal slutte med det som ikke er så godt. Det vil komme som et resultat av å spise sunt og plantebasert! 

Meld deg på for å motta Fredheims nyhetsbrev med nyheter fra oss, spennende helseartikler, gode plante-baserte oppskrifter, spesielle tilbud og andre godbiter!

Booking og spørsmål

Fredheim livsstilssenter
Bergmannsveien 600,
3614 Kongsberg
post@fredheim.org
+47 32 86 71 00

Følg oss på