• 1 kg tomater

• 5 auberginer
• 1 ts salt
• 1 SS olje
• 1 hvitløk
• 1/2 løk

• 1 l  raspet gulerot
• 2 løk
• 0,5 l tomatpuré
• 1 SS salt
• 1 ts timian
• 1 ts oregano
• 1 SS vegetabilsk buljong
• 2,5 l kokt ris
• 5 fedd hvitløk

Legg hodekålen i kokende saltvann og la den koke et par minutter eller til de ytterste bladene er myke. Ta hodekålen ut og ta av de myke bladene. Gjenta prosessen til hele kålhodet er brukt opp. Bruk kun de største bladene.

Hakk opp løk og legg dem i en kjel med litt vann, tilsett salt, timian og oregano og etter noen minutter ha i tomatpuré, gulrot og buljong. Kok til gulrøttene er myke.

Ha risen, gulrotblanding og presset hvitløk opp i en stor bolle. Bland godt sammen.

Ta et hodekålblad og slå på den midtre delen med ei treskje for å gjøre den myk.  Ta da en skje og legge noe av ris/gulrot-røra på midten av bladet. Brette opp de endene som er lengst og deretter de andre to.

Legg kålrulletene på et stekebrett og bak dem i 15 minutter på 170 C.

En av klorofyllets viktigste funksjoner, er å supplere blodet med mer oksygen. Helt tilbake i 1971 skrev Dr. John Gainer i Science News at – uten tilstrekkelig oksygen i blodet kan vi utvikle symptomer på dårlig energinivå og svak fordøyelse. Forbrenningen i kroppen går ikke som den skal og dermed klarer heller ikke cellene å kvitte seg med avfallstoffer – noe som kan lamme immunapparatet og senere føre til alvorligere sykdommer som kreft.

Klorofyll har lenge vært kjent for å ha en helbredende virkning på infeksjoner og sår. Cellenes evne til å regenerere økes gjennom stimuli fra klorofyll. Den har vært brukt som medisin ved bløende gom, pyorè, gingivitt (betennelse i tannkjøttet) og sår hals. Klorofyll tas svært lett opp av slimhinnene i nese, hals og tarm. Dens gode antiseptiske egenskap, gjør at den egner seg godt til munnskyllevann. Den dreper bakterier som gir dårlig ånde og det hevdes at selv hvitløkslukt må gi tapt.

De fleste studier med klorofyll ble gjort før 1950. Bruken av klorofyll innen medisin hadde da nådd toppen. Dessverre viste det seg at flytende klorofyll var svært ustabil, den kunne ikke holde seg mer en noen timer etter at den var presset, og dermed var den unyttig for den farmasøytiske industrien. Et syntetisk klorofyllekstrakt som ble fremstilt ved å gjære klorofyllet og tilsette det mineraler, viste seg å være mislykket og gav dessuten flere uheldige bivirkninger. Til tross for klorofyllets svært gode virkning ble det forkastet til bruk i farmasøytisk medisin – ikke på grunn av dårlig virkning, men fordi det ble for tungvint å industrialisere den. Noen av de studier som ble gjort på klorofyll, er gjengitt nedenfor.

• J.H. Hughs og A.L. Latner ved University of Liverpool rapporterte at i undersøkelser med kaniner, der dyrene ble gjort anemiske (blodfattige) og fikk klorofyll, konverterte dyrene klorofyll til hemoglobin og korrigerte anemien.
• Øre, nese- og halsspesialistene Dr. Redpath og Dr. T.C. Davis ved Temple University behandlet og kurerte mer en tusen tilfeller med bihulebetennelse og betennelser i øyne og luftveier. Resultatene deres ble publisert i Science Newsletter.
• Dr. H.A. Rafsky og C.I. Krieger rapporterte i bladet Review of Gastroenterology om tjue pasienter med tykktarmsforstyrrelse (bl.a. Ulcerøs kolitt) som ble gitt klorofyll-implant (klystér), der man så en definitiv bedring hos flesteparten av pasientene.
• Dr. L.W. Smith og Dr. A.E. Livingstone gjorde en undersøkelse av 1372 dyr med operasjonssår. Anvendelsen av klorofyll på sårene økte hastigheten av sårleging med 25 prosent sammen lignet med kontrollgruppen som ikke ble behandlet med klorofyll. Hemming av bakterievekst i såret ble også påvist.

Både forskerne Lourou/Lertigue og Spector/Colloway gjorde undersøkelser med forsøksdyr dom ble utsatt for dødelige strålingsdoser. Når grønnkål, brokkoli og alfalfa ble laft til kosten deres, ble effekten av stråling svekket eller borte.

I boken «The Hippocrates Diet» skriver Ann Wigmore: – På grunnlag av medisinske bevis og årevis med observasjon av hvordan mennesker med alle slags helseproblemer kvitter seg med sine symptomer ved bruk av hvetegress, er jeg overbevist om at det friske gresset, alfalfa og andre klorofyllrike planter er en trygg og effektiv alternativ behandling av sykdommer som høyt blodtrykk, overvekt, sukkersyke, gastritt (betennelse i magesekkens slimhinne), mavesår, bukspyttkjertel og leverproblemer, tretthetsyndrom, eksem, astma, osteomyelitt (betennelse i beinmargen), hemoroider, hudproblemer, dårlig åndedrett og forstoppelse. Brukt som næringstilskudd har klorofyll vist seg å ha fantastiske forebyggende og reparerende egenskaper – og det er intet mysterium hvorfor.

Hjertegodt Nytt nr.2/2009

1 ½ kg flaskegresskar (omtrent et helt flaskegresskar), skrelles og kuttes opp i firkantbiter.

Bland sammen persille, olje, hvitløk, salt og pepper i en stor bolle. Ha i gresskarbitene og bland godt sammen.

Ha det hele i en ildfast form og bak i ovnen i 50-55 minutter på 200 grader. Gresskarbitene skal være myke. Formen skal ikke dekkes til.

Bland denne frukt massen godt med de tørre ingrediensene så alt blir fuktig. Alt fordeles utover på langpanne/brett. Bakes i ovnen på 90°C i 2 timer, eller til det er tørt og har fått en gylden farge. Bør vendes ca hver halve time under stekingen, for at det ikke skal bli svidd i kantene eller klumpe seg for mye. Når den er ferdig bakt, la granola avkjøle/ bli helt tørr. Oppbevares tørt i romtemperatur.

• 5 stk løk, hakkes opp og stekes
• 1L hirse (NB: Må skylles!)
• 1,5 L vann
• 1,5 ss buljong
• 2 tsp salt
• 1 ts sitron juice
• 1 ss persille
• 2 ts estragon
• 2 ss “No Egg”
• 1/2 tofu ( ca 250g)
• 1 1/2 dl soyamelk

Kok de øverste 4 ingrediensene i ca. 30 minutter. Bland tofu og soyamelken i foodprosessor til helt fin konsistens. Kok hirsen og bland i soyamelk blandingen, under omrøring. Tilsett resten av ingrediensene i gryten. Bruk en kakesprøyte til å lag små kroketter av den kokende blanding. (OBS! Det er varmt. Bruk hansker). Eller du kan lage småkaker med is skje og ha dem på en smurt langpanne.

La det kjøle seg ned i kjøleskapet i 10 minutter.

Rasp:

• 2 dl soyamelk
• 1 ss “No Egg” (eggerstatning)
• Visp “no egg” sammen med soyamelken. Hell det over i en egen bolle.
• Dypp hirse stengene i blanding 2, rull dem i brødsmulene.
• 3 dl brød smuler i en bolle
• Bakes i ovnen ved 200°C i 10- 15 min.

MERK:

“No Egg” er en eggerstatning som fås kjøpt i de fleste helsekostbutikker.

• 5 dl kaldt vann
• 2,5 dl hvetemel
• 2,5 dl sammalt hvetemel

Bland sammen i hurtigmikseren, og ha det over i en bolle

• 5 dl store havregryn
• 9 dl vann
• 3 dl kokosmasse

Bland de 3 ingrediensene sammen for seg først. Bland det så med ingrediensene i bollen.

Tilsett:

• 1 ts salt
• 1/2 ts vanilje essens

La deigen svelle i 1 time før du lager vaflene.