Klorofyll – naturens mirakelmedisin

Når det snakkes om den gode helseeffekten hvetegress eller byggress har på kroppen, nevnes ofte klorofyll som største bidragsyter. Gress, sammen med alger og alfalfa, er de rikeste kilder på klorofyll vi kjenner til i dag. Alt lv på jorda er avhengig av klorofyll. Grønne planter er de eneste som kan ta opp energi direkte fra sola. Mens det tar åtte minutter for lysproton å reise den 144 millioner kilometer lange veien fra sola til jorda, tar det kun sekunder for en grønn plante å absorbere solenergien og gjøre den om til et kjemisk stoff – klorofyll. Prosessen kalles fotosyntese.

En av klorofyllets viktigste funksjoner, er å supplere blodet med mer oksygen. Helt tilbake i 1971 skrev Dr. John Gainer i Science News at – uten tilstrekkelig oksygen i blodet kan vi utvikle symptomer på dårlig energinivå og svak fordøyelse. Forbrenningen i kroppen går ikke som den skal og dermed klarer heller ikke cellene å kvitte seg med avfallstoffer – noe som kan lamme immunapparatet og senere føre til alvorligere sykdommer som kreft.

Klorofyll har lenge vært kjent for å ha en helbredende virkning på infeksjoner og sår. Cellenes evne til å regenerere økes gjennom stimuli fra klorofyll. Den har vært brukt som medisin ved bløende gom, pyorè, gingivitt (betennelse i tannkjøttet) og sår hals. Klorofyll tas svært lett opp av slimhinnene i nese, hals og tarm. Dens gode antiseptiske egenskap, gjør at den egner seg godt til munnskyllevann. Den dreper bakterier som gir dårlig ånde og det hevdes at selv hvitløkslukt må gi tapt.

De fleste studier med klorofyll ble gjort før 1950. Bruken av klorofyll innen medisin hadde da nådd toppen. Dessverre viste det seg at flytende klorofyll var svært ustabil, den kunne ikke holde seg mer en noen timer etter at den var presset, og dermed var den unyttig for den farmasøytiske industrien. Et syntetisk klorofyllekstrakt som ble fremstilt ved å gjære klorofyllet og tilsette det mineraler, viste seg å være mislykket og gav dessuten flere uheldige bivirkninger. Til tross for klorofyllets svært gode virkning ble det forkastet til bruk i farmasøytisk medisin – ikke på grunn av dårlig virkning, men fordi det ble for tungvint å industrialisere den. Noen av de studier som ble gjort på klorofyll, er gjengitt nedenfor.

• J.H. Hughs og A.L. Latner ved University of Liverpool rapporterte at i undersøkelser med kaniner, der dyrene ble gjort anemiske (blodfattige) og fikk klorofyll, konverterte dyrene klorofyll til hemoglobin og korrigerte anemien.
• Øre, nese- og halsspesialistene Dr. Redpath og Dr. T.C. Davis ved Temple University behandlet og kurerte mer en tusen tilfeller med bihulebetennelse og betennelser i øyne og luftveier. Resultatene deres ble publisert i Science Newsletter.
• Dr. H.A. Rafsky og C.I. Krieger rapporterte i bladet Review of Gastroenterology om tjue pasienter med tykktarmsforstyrrelse (bl.a. Ulcerøs kolitt) som ble gitt klorofyll-implant (klystér), der man så en definitiv bedring hos flesteparten av pasientene.
• Dr. L.W. Smith og Dr. A.E. Livingstone gjorde en undersøkelse av 1372 dyr med operasjonssår. Anvendelsen av klorofyll på sårene økte hastigheten av sårleging med 25 prosent sammen lignet med kontrollgruppen som ikke ble behandlet med klorofyll. Hemming av bakterievekst i såret ble også påvist.

Både forskerne Lourou/Lertigue og Spector/Colloway gjorde undersøkelser med forsøksdyr dom ble utsatt for dødelige strålingsdoser. Når grønnkål, brokkoli og alfalfa ble laft til kosten deres, ble effekten av stråling svekket eller borte.

I boken «The Hippocrates Diet» skriver Ann Wigmore: – På grunnlag av medisinske bevis og årevis med observasjon av hvordan mennesker med alle slags helseproblemer kvitter seg med sine symptomer ved bruk av hvetegress, er jeg overbevist om at det friske gresset, alfalfa og andre klorofyllrike planter er en trygg og effektiv alternativ behandling av sykdommer som høyt blodtrykk, overvekt, sukkersyke, gastritt (betennelse i magesekkens slimhinne), mavesår, bukspyttkjertel og leverproblemer, tretthetsyndrom, eksem, astma, osteomyelitt (betennelse i beinmargen), hemoroider, hudproblemer, dårlig åndedrett og forstoppelse. Brukt som næringstilskudd har klorofyll vist seg å ha fantastiske forebyggende og reparerende egenskaper – og det er intet mysterium hvorfor.

Hjertegodt Nytt nr.2/2009